På denne siden har vi samle nyttig info for deg som er næringsdrivende/frilanser. Husk at som medlem i Creo får du ikke bare hjelp når du er i trøbbel. Du har alltid tilgang til informasjon, veiledning og bistand i dine arbeidsforhold.

Gramo og TONO er private forvaltningsorganisasjoner som innkrever og utbetaler vederlag når medlemmenes rettigheter utnyttes i offentlig sammenheng. Gramo er foreningen for utøvere og plateselskap, og TONO er komponistenes, tekstforfatternes og musikkforlagenes forening.

Gramo – viktig å huske
Hvis du har medvirket som utøver på plateutgivelse må du være medlem av Gramo for å ha rett til vederlag når plata kringkastes eller spilles offentlig (restauranter, butikker osv.). Hvis du eier plateinnspillingen («mastertapen») har du Gramo-rettigheter som produsent. Da er det du som skal registrere utgivelsen hos Gramo, slik at du også får rett til produsentvederlag når innspillingen utnyttes. Dette er særlig viktig å gjøre før du inngår lisensavtale med et plateselskap.

Det er viktig å skille mellom begrepene booking og management, fordi innholdet i de to typene tjenester er vesensforskjellig.

Et management utfører tjenester på bestilling fra artisten, og for artistens regning. Eksempler på slike tjenester kan være forhandling på artistens vegne om ulike typer kontrakter, karriereplanlegging, samt kunstnerisk og økonomisk rådgivning.
En vanlig misforståelse går ut på at managementet kan diktere vilkårene i en managementavtale. Men ettersom artisten er managementets oppdragsgiver i en slik avtale, ligger siste ord faktisk hos artisten.
Du kan be Creo om å gjennomgå utkast til managementavtale før du starter forhandlinger med et management, eller før du undertegner.

Bookingbyråer utfører per definisjon en mellommannstjenste ved å medvirke til at det opprettes avtale mellom artist og spillested. Byrået kan etter avtale også bestille tjenester som er nødvendige for gjennomføringen av enkeltoppdrag og turnéer, som reise, lyd, lys osv.
Det er ikke uvanlig at man som artist blir tilbudt en enerettsavtale om bookingtjenester. Dette er en omstridt avtaletype, blant annet fordi den gir ett enkelt byrå en eksklusiv enerett til å sette jobber for artisten. Dette innebærer at artisten ikke kan booke jobber på egen hånd. Dessuten er det ikke uvanlig at byrået krever betaling i form av en prosentandel av artistens brutto omsetning, samtidig som byrået i praksis styrer artistens utgiftsside. Resultatet av slike avtaler kan bli en total sammenblanding av artistens og byråets økonomi.
Creo er i utgangspunktet svært kritisk til denne type enerettsavtaler. Creos medlemsblad Musikkultur hadde i 2016 en sak om bookingbyråer.

Booking og management samme sted?
Det finnes aktører som tilbyr både management- og bookingtjenester i én og samme avtale (eventuelt i to separate avtaler). Dette er problematisk av flere grunner. Managementtjenester er mva-plikitge, mens bookingtjenester ikke er det. Dessuten kan slike kombinerte avtaler skape tvil om byråets lojalitet til artisten, fordi det lett kan oppstå en interessekonflikt mellom artistens behov for karriereplanlegging og kunstnerisk utvikling, og byråets behov for inntjening.

Det finnes to hovedtyper av platekontrakter. Hvilken type som skal brukes, avhenger først og fremst av hvem som skal betale (eller har betalt) for selve innspillingen.

1) Innspillingsavtale
Plateselskapet betaler innspillingen (eventuelt delvis ved hjelp av støttemidler), herunder studioleie, teknisk og kunstnerisk produsent og (som oftest) eventuelle innleide musikere. Betaling til hovedartist skjer gjerne i form av royalties av netto salg. Hvis innspillingsavtalen er en «break even-avtale» skal break even være definert i kontrakten, enten som et antall solgte plater, eller som et kronebeløp hvor produksjonens budsjett balanserer. Budsjettet for produksjonen skal være en del av innspillingsavtalen. Plateselskapet erverver alle rettigheter til innspillingen i 50 år regnet fra utløpet av utgivelsesåret. I Gramo-sammenheng kalles plateselskapet i en innspillingsavtale for «produsent», og deler Gramo-vederlagene 50/50 med utøverne på plata.

2) Lisensavtale
Artisten betaler innspillingen (eventuelt delvis ved hjelp av støttemidler), og lisensierer det ferdige produktet til et plateselskap for mangfoldiggjøring og distribusjon i et nærmere definert territorium, og for en viss tidsperiode (fra ett år og oppover). Artisten beholder alle rettigheter til innspillingen i 50 år regnet fra utløpet av utgivelsesåret, og skal stå fritt til å skifte plateselskap (back-katalogen inkludert) når lisensavtalen utløper. Artisten kalles her «lisensgiver», og plateselskapet kalles «lisenstaker». I Gramo-sammenheng er lisensgiver å betrakte som produsent. Hun skal derfor motta produsentandelen av Gramo-vederlagene. Det er flere aktuelle beregningsmåter for royalty i en lisensavtale, avhengig av hvilke utgifter (som f.eks. cover-utvikling, eksemplarframstilling, distribusjon og NCB-avgift) lisenstaker påtar seg. Generelt kan man likevel si at royaltysatsen i en lisensavtale er betydelig høyere enn i en innspillingsavtale.

Det aller viktigste når du skal inngå en platekontrakt er at du er 100 prosent sikker på at du forstår alt som står i kontrakten. Hvis du kvier deg for å spørre om råd før du undertegner, kan det komme til å koste deg fryktelig dyrt. Som medlem av Creo får du gode råd gratis.

Distribusjonsavtale
Hvis du i egenskap av artist har betalt for innspillingen, kan et alternativ til å inngå lisensavtale med et plateselskap være at du inngår avtale med en distributør. I en distribusjonsavtale påtar du deg alle kostnader fram til det ferdige plateproduktet, samt markedsføringen av plata. Kostnader til distribusjon vil jo alltid påløpe ved en plateutgivelse, så spørsmålet om hvilken av disse to variantene du velger, avgjøres av hvor mye risiko du selv ønsker å ta i forbindelse med utgivelsen. En distribusjonsavtale er den avtaletypen som er lettest å komme ut av hvis du skulle være misfornøyd. På den annen side forutsetter en distribusjonsavtale at du i praksis driver ditt eget plateselskap, med den mengde administrasjon dette innebærer.

OBS: Forlagsavtale med plateselskapet?
Noen plateselskap krever at artisten skal inngå forlagsavtale med et musikkforlag som plateselskapet eier eller kontrollerer. Det har vært reist kritiske spørsmål til en slik kobling av interesser, og du bør uansett ikke inngå en forlagsavtale uten å ha rådført deg med f.eks. Creo.

Som lisensgiver i en lisensavtale skal du under ingen omstendighet la deg overtale til å inngå forlagsavtale med et musikkforlag som lisenstaker eier eller kontrollerer. Du opptrer nemlig her som produsent, og ikke som opphavsmann. Sagt på en annen måte: Lisenstaker skal nøye seg med å utbre den aktuelle innspillingen, og kan ikke kreve å forvalte rettighetene til komposisjonene som er innspilt.

Hvor finner jeg standard platekontrakter?
I dag er det gjerne slik at hvert plateselskap har sin egen standard, utarbeidet av selskapets advokater. Når du mottar et kontraktforslag fra et plateselskap bør du søke profesjonell bistand, f.eks. hos MFO, før du begynner å forhandle.

I teorien kunne Creo også lage egne standard platekontrakter. Men i dagens situasjon synes vi det er mest hensiktsmessig å gi forhandlingsbistand på grunnlag av plateselskapenes konkrete forslag.

Mastereier/tilvirker?
Hvis du har betalt for din egen innspilling (med oppsparte penger, lånte penger eller støttemidler), eier du naturligvis innspillingen selv. Når innspillingen så skal utgis, er det viktig at du ikke forhandler bort flere rettigheter enn du strengt tatt må.

Musikkforlag har som oppgave å bidra aktivt til at musikkverk gir inntekter til opphavsperson/rettighetshaver. Dette kan skje på flere måter, f.eks. ved at andre artister gjør innspillinger av låtene, eller ved at låter plasseres i filmproduksjon, TV-serie eller reklame. Forlagsvirksomhet innebærer også gjerne retten til å mangfoldiggjøre og selge notemateriale og tekst. En forlagsavtale kan omfatte ett enkelt verk, en samling av verker, eller verker som er skapt innenfor et gitt tidsrom.

Musikkforlag beregner sin fortjeneste i prosenter av inntektene som verket/verkene genererer til rettighetshaver. I Norge er det vanlig at forlaget mottar en tredjedel og rettighetshaver to tredjedeler. Inntekter fra utlandet deles gjerne 50/50 mellom forlag og rettighetshaver.

Før du inngår en forlagsavtale for ett eller flere av verkene dine bør du tenke over hva du ønsker at forlaget faktisk skal og kan hjelpe deg med. Har du kolleger som benytter et forlag, så spør dem hvilke erfaringer de har. Du kan be om at Creo gjennomgår utkast til forlagsavtale før du begynner å forhandle med forlaget.

En erfaren næringsdrivende vet som regel hva som skal være vedkommendes honorar, vel å merke så snart jobbens art og omfang er avklart. Som fersk næringsdrivende kan det derimot være greit å støtte seg på noen objektive vurderinger for å finne en fornuftig pris for tjenestene man tilbyr.

Creos Frilanssatser er som regel et greit utgangspunkt. Her finner du anbefalte mistesatser for næringsdrivende, basert på de summene man har krav på hvis man utfører tilsvarende type arbeid i egenskap av lønnsmottaker. Du finner også timesatser for lønnsmottakere innefor ulike områder.

Creos anbefalte minstesats for konserter skal i utgangspunktet utgjøre betaling for et dagsverk. Denne satsen reguleres med jevne mellomrom. Hvis du får tilbud om et oppdrag som i tidsforbruk åpenbart ikke tilsvarer et dagsverk, bør du likevel bruke den samme satsen og heller tilby en skjønnsmessig rabatt.

Som næringsdrivende er det viktig å huske at man i utgangspunktet savner en del av de rettighetene som lønnsmottakere har, for eksempel retten til feriepenger. Man skal også betale en høyere trygdeavgift enn man gjør som lønnsmottaker. Dessuten sparer oppdragsgiver en pen sum ved å slippe å betale arbeidsgiveravgift. Innbetaling av premie for yrkesskadetrygd og andre yrkesrelaterte forsikringer er den næringsdrivendes eget ansvar. Og dessuten må man bruke tid og penger på å administrere virksomheten sin, altså fakturere, føre regnskap og slikt. Creo har regnet ut at summen av alt dette tilsier at man som næringsdrivende bør beregne seg et påslag på minst 36,8 prosent i tillegg til beløpet man ville fått som lønnsmottaker. Dette påslaget skal ikke spesifiseres i fakturaen, men bakes inn i totalbeløpet.

Creo kan dessverre ikke påta seg å forhandle på dine vegne om pris for enkeltstående oppdrag.

Selvstendig næringsdrivende kan tegne frivillig forsikring for å oppnå sykepenger fra første sykedag, 100 prosent dekning fra 17. sykedag eller 100 prosent dekning fra første sykedag. NAV har for 2018 regulert forsikringspremiene for alle alternativene. Forsikringene er fradragsberettiget.

Frilansere (ikke-ansatte lønnstakere) kan tegne frivillig tilleggsforsikring for å oppnå sykepenger fra første sykedag.

Premien for tilleggsforsikringen regnes av forventet pensjonsgivende årsinntekt som selvstendig næringsdrivende, resp, frilanser. Høyeste premiegrunnlag er seks ganger grunnbeløpet (G) som p.t. utgjør kr 581 298 pr. år.

For næringsdrivende er premiesatsene fra 1. januar 2018:

  • 2,1  prosent for rett til sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra 1. sykedag.
  • 1,9 prosent for rett til sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag.
  • 9,3 prosent for rett til sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 1. sykedag.

For frilansere (ikke-ansatte lønnstakere) er premiesatsen fra 1. januar 2018:

  • 2,1 prosent for rett til sykepenger (100 prosent) fra 1. sykedag.

 

Frivillig tilleggsforsikring kan tegnes hos ditt lokale NAV-kontor. Søknadsskjemaet kan du fylle ut på NAVs nettsider
Samme søknadsskjema benyttes både for næringsdrivende og frilansere.

Nærmere informasjon om frivillig forsikring for næringsdrivende finnes her og for frilansere her.
Vi presiserer at NAV bruker betegnelsen «frilansere» bare om ikke-ansatte lønnstakere; altså personer som utfører arbeid for lønn uten å være ansatt (fast eller midlertidig) eller selvstendig næringsdrivende. Blant musikere og scenekunstnere brukes «frilansere» ofte også om både næringsdrivende og midlertidig ansatte. Dette kan skape misforståelser i kontakten med NAV.

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan du tegne frivillig trygd for å få yrkesskadeforsikring gjennom NAV. En slik yrkesskadedekning gir rett til særytelser ved yrkesskade. Kravet for å kunne tegne en slik frivillig trygd er at du er under 67 år, og har en forventet årsinntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp.

Premien for yrkesskadetrygden utgjør 0,4 prosent av forventet årsinntekt utenfor tjeneste, men det skal ikke betales premie for inntekter som overstiger 12 ganger grunnbeløpet på det tidspunkt trygden gjelder fra.

Frivillig tilleggsforsikring kan tegnes hos ditt lokale NAV-kontor. Søknadsskjemaet kan du fylle ut på NAVs nettsider.
Samme søknadsskjema benyttes både for næringsdrivende og frilansere.

Her finner du nærmere informasjon om frivillig yrkesskadetrygd for næringsdrivende frilansere.

Vi presiserer at NAV bruker betegnelsen «frilansere» bare om ikke-ansatte lønnstakere; altså personer som utfører arbeid for lønn uten å være ansatt (fast eller midlertidig) eller selvstendig næringsdrivende. Blant musikere og scenekunstnere brukes «frilansere» ofte også om både næringsdrivende og midlertidig ansatte. Dette kan skape misforståelser i kontakten med NAV.