Kulturskoleutvalget har nå levert sin rapport ”Kulturskoleløftet - Kulturskole for alle” til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er et dokument som mange har sett fram til med spenning og forventning. Det har også jeg gjort, og etter en første gjennomlesning er jeg på ingen måte skuffet. For første gang på 20 år har kulturskoletilbudet blitt gjenstand for en helhetlig gjennomgang og analyse, med påfølgende råd til regjering og storting om hvordan dette tilbudet kan sikres og forbedres i årene framover.

Jeg skal ikke her gi meg i kast med å drøfte de enkelte punktene i analysen og de konkrete rådene som kulturskoleutvalget kommer med. Det skal vi gjøre i mange andre fora og sammenhenger i tiden framover. Jeg håper naturligvis at flest mulig av våre medlemmer engasjerer seg i de debattene; enten de jobber i kulturskolene eller med kunst og kultur på andre arenaer. Uten deltakelse fra fagmiljøene blir debatten mye fattigere enn kulturskoleutvalget fortjener, og vi risikerer at både rapporten og anbefalingene blir gjemt bort i en skuff av gjerrige politikere.

For kulturskole-utvalgets forslag koster penger. Og det skal de gjøre. Det er ingen grunn til at samfunnet ikke skal investere store midler i utviklingen av barnas og ungdommens kreativere evner. Gjør vi ikke det, kan vi like gjerne snu klokka og la den gå bakover.

I dag synes jeg først og fremst at kulturskoleutvalget fortjener ros for noe som absolutt ser ut som grundig og godt arbeid. Og det sier jeg ikke fordi MFOs egen nestleder Hans Ole Rian har vært leder for utvalget de siste månedene. Tvert i mot gjør det meg ekstra kritisk. Men likevel synes jeg altså at dette lover bra.

Nå gjelder det bare å overbevise politikerne om at det må satses,
og satses,
og satses …