Aktuelt / Eldre nyhetssaker / 2011

Dramatiske nedskjæringer i kulturskolen i Oslo

( 09.12.2011 )

Oslo bystyre vedtok 7. desember budsjett for 2012. I dette budsjettet ble det vedtatt dramatiske nedskjæringer for kulturskolen i Oslo. Det viktigste signalet er at kulturskolen mister 4,0 millioner som ble bevilget i 2011 for å senke ventelistene og opprette nye kulturstasjoner. Økningen i aktivitet som har skjedd de senere år ble på bakgrunn av de 4 mill. derfor videreført i 2011 men vil nå måtte reduseres kraftig når disse faller bort.

Nedskjæringene innebærer en reduksjon av aktiviteten som samtidig gir reduksjon av inntektene til skolen. For å spare inn 4,0 mill. er det derfor nødvendig å iverksette sparetiltak allerede fra januar.
I praksis betyr dette at ca 30 ansatte vil få reduserte stillinger eller ikke videreførte engasjementer våren 2012, og at omtrent 570 barn og unge vil miste tilbudet de i dag har gjennom kulturskolen. Det er i første omgang lærere innenfor kor, korps og orkester som rammes hardest.
Sparetiltakene som settes inn fra januar gir en gevinst på ca 2,4 mill.

Prosjekter med øremerkede statlige utviklingsmidler (aktivitetsskoleprosjektet, talent dans, talent teater, Tøyen orkester, visuell kunst- kunsthall Oslo) kompenserer for noe av reduksjonen, men ytterligere innsparinger vil muligens likevel måtte iverksettes fra sommeren.

Blir dette vedtaket stående så vil barn og unge i Oslo bli de store taperne. Talentfulle barn og unge vil ikke ha muligheter til å utvikle sine kunstneriske evner, korps, kor og orkestre vil ikke lengre ha råd til å benytte seg av kulturskolens profesjonelle instruktører og dirigenter, og det lokale kulturlivet vil på sikt svekkes og smuldre bort.

Er det dette lokalpolitikerne i Oslo ønsker?

Det er i hvert fall ikke dette dagens regjering ønsker. I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen sagt at de ønsker en:

”Kulturskole for alle barn som ønsker det
Vi ønsker en sterk satsing på kulturskolene. Det er i dag ikke nok plasser til alle som ønsker å gå i kulturskole. Mange steder i landet er det lange køer. Vi mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet skal være at kulturskolene skal være for alle. Vi mener at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen med rimelig egenbetaling.”

Men trenger vi så disse kulturskolene? Er det viktig for den enkelte, for hovedstaden og for nasjonen Norge at barn og unge lærer å synge, spille, danse, lage teater, komponere, skrive og alt det andre som dagens moderne kulturskoler tilbyr?

Svarer vi nei på disse spørsmålene, er vi den første sivilisasjonen som neglisjerer de virkningene kunst og kultur har på den enkelte og på samfunnet. I alle samfunn, til alle tider, har menneskene drevet med estetikk i en eller annen form, og de har ment at det har vært viktig for dem. Selvfølgelig skal vi ha noe å leve av, men samtidig må vi ha noe å leve for også. Ønsker våre politikere å bidra til et fattigere samfunn, er en av de sikreste veiene å gjøre det vanskelig for barn og unge å utvikle sine estetiske ferdigheter.

I Norge har vi en unik situasjon som gir oss et helt spesielt utgangspunkt for å styrke kunsten i utdanningen. I Kunnskapsdepartementets ”Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen” er et av hovedtiltakene å ”Støtte lokale initiativ slik at kulturskolen kan videreutvikles som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring”. Kulturskolene vil utvilsomt makte sin del av denne oppgaven. Der jobber høyt utdannede lærere, med stor kulturell og estetisk kompetanse. Mange er også utøvende / skapende kunstnere, og er ofte de eneste profesjonelle kunstnerne i sitt lokalmiljø.

Men skal kulturskolen bli lokale kraftsenter for kunst- og kulturopplæringen må lokale politikere bidra til at vi skaper et samfunn der barn og unge prioriteres, og et samfunn der vi også i fremtiden kan ha et blomstrende og rikt kulturliv.

Sissel Grøndahl – Tillitsvalgt for MFO, Oslo kulturskole
Hans Ole Rian – Nestleder, Musikernes fellesorganisasjon
 
s