Aktuelt
Image

Innlegg: Forfeilet pensjonsdiskusjon

( 22.04.2017 )

Som mor til en 17-åring som har valgt bort ordinær videregående skole for å utdanne seg innen klassisk ballett, er jeg opptatt av det pågående arbeidet med å endre pensjonsordningen for dansere og sangere i den norske Opera og Ballett, skriver Gøril Bjerkan i dette innlegget som stor på trykk i Dagens Næringsliv 20. april.

For dansere innebærer dagens pensjonsordning at de går av med alderspensjon når de er 41 år. Det krever 20 år for full opptjening, ordningen er ytelsesbasert og pensjonen avkortes mot annen inntekt etter reglene i SPK.

Kulturdepartementets forslag er å erstatte dagens pensjonsordning med tre års etterlønn til omskolering, deretter ingenting.

Å velge ballett som yrke har aldri vært drevet av et ønske om høy lønn. Gjennomsnittlig årslønn for dansere er som for en trikkesjåfør i Oslo, i underkant av 400 000 kr. Sikkerheten som eksisterende pensjonsordning gir, har imidlertid gjort at valget til nød kunne forsvares utfra en livslønnsbetraktning. Lønn og pensjonsytelser må derfor ses som en samlet pakke. Den eksisterende pensjonsordningen gir dansere en liten, men grunnleggende økonomisk sikkerhet når de som 41-åring står med utslitt kropp, uten videregående skole, kanskje med små barn og gjeldsforpliktelser, og skal starte på karriere nummer to.

Som mor til ballettbarn har jeg gjennom mange år hatt gleden av å bli kjent med miljøet i Operaens ballettskole, som er den viktigste rekrutteringsbasen for norske dansere til Operaens kompani. Det er slående at de barna som hvert år kommer gjennom nåløyet og rykker oppover, er meget ressurssterke. Også på det akademiske plan. Det er egentlig ikke så underlig; det kreves kognitiv kapasitet å memorere øvelser. Og evnen til å benytte begge hjernehalvdeler - som opptrenes ved ballett - er fremmende også for akademisk læring. På ungdomsskolen er disse barna typisk 5 og 6-er kandidater. Nitidig trening fra tidlig alder gjør dem i tillegg svært utholdende og disiplinerte. Egenskaper som kommer godt med i ethvert yrkesliv.

Poenget mitt er at de fleste av disse barna som 16-åringer har alternative yrkesvalg, som allerede med dagens vilkår fortoner langt sikrere og økonomisk mer gunstig enn å bli ballettdanser. Med de foreslåtte vilkår vil det være komplett idioti å velge danseyrket.

Den sittende regjering har gjort et viktig og godt arbeid på kulturfeltet. Etableringen av Talent Norge, som på dansefeltet har bidratt til etableringen av Nasjonalballetten Ung,  har lagt til rette for rekruttering av dyktige norske dansere til Operaens kompani. Å endre pensjonsordningen slik det er foreslått, vil effektivt undergrave dette arbeidet.

Det er til syvende og sist et spørsmål om politisk vilje om man ønsker å opprettholde en kjerne av norske dansere i Operaens kompani. Som på andre områder i arbeidslivet, vil det alltid finnes utenlandske arbeidstakere som er villig til å la seg ansette på dårligere vilkår. Ukraina er for eksempel kjent for å fostre svært dyktige dansere. Men å bygge et kompani som er leveringsdyktig over tid og som har evne til å utvikle seg i tråd med et samfunnsoppdrag om å speile norsk identitet, forutsetter etter mitt skjønn et visst innslag av norske dansere med lojalitet til og forståelse for nettopp det nasjonale. Under Lorentzens ledelse har kompaniet også blitt en viktig eksportør av norsk kultur. Uten et samfunnsoppdrag med vekt på nasjonal forankring, kan man i prinsippet gå for en modell med innleie av dansere eller kompanier på forestillingskontrakter. Da unngår man hele pensjonsproblematikken.

At dette er politikk må imidlertid ikke få lov til å drukne i overskrifter om at Operaen er teknisk konkurs. Selvsagt er Operaen (nesten) konkurs. Det er en direkte konsekvens av at den er satt opp som en selvstendig juridisk enhet. Det er irrelevant. Det interessante er hvilket samfunnsoppdrag politikerne mener at Operaen skal ha.

For å illustrere, så måtte Norges Bank noen år tilbake skyte inn egenkapital i sin pensjonskasse. Dette var midler som alternativt ville tilfalt statskassen. Det var ingen som krevde at pensjonsordningen skulle endres, at nye økonomer skulle ansettes på midlertidige kontrakter eller at bankens samfunnsoppdrag skulle endres.

Løsningen for Operaens vedkommende bør være at pensjonsutgiftene til ansatte med særaldersgrenser løftes ut av regnskapet og dekkes av en særskilt årlig overføring fra Stortinget. Da slipper man de gjentatte og ressurskrevende diskusjonene om det regnskapsmessige underskuddet, og Operaens styre og ledelse kan konsentrere seg om den påvirkbare løpende drift knyttet til sitt samfunnsoppdrag. 

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 20. april og er publisert med samtykke fra forfatteren.

 
s