Aktuelt / Eldre nyhetssaker / 2012

Rolf Gammleng-prisen utdelt for 31. gang

( 06.11.2012 )

Fond for utøvende kunstneres ærespriser for fortjenstfull medvirkning ved gramofoninnspillinger eller i sceniske forestillinger, Rolf Gammleng-prisen, ble mandag 5. november utdelt under en tilstelning på Hotel Continental i Oslo. Prisen ble delt ut første gang i 1982, ved fondets 25-års jubileum, og fikk navn etter mannen som i sin tid fikk æren for å få opprettet Fond for utøvende kunstnere. Prisen har blitt delt ut hvert år siden.

Norsk Musikerforbunds daværende forbundsleder Rolf Gammleng så allerede tidlig på 50-tallet at innspilt musikk ville være en sterk konkurrent til den levende musikken, og da innføring av lydfilmen hadde medført at alle kino-musikerne mistet sine arbeidsplasser forsto også Stortinget at det var nødvendig med et støttefond for musikere. Fra starten som et sosialt fond har FFUK utviklet seg til å bli et rent kulturfond som gir støtte til alle typer profesjonelle frilansutøvere, og hoveddelen av fondets midler gis nå som støtte til innspillinger, turne- og konsertvirksomhet, produksjon av sceniske forestillinger og stipender og reisestøtter. Fondet bevilger hvert år mellom 35 og 40 millioner til disse formålene.

I 2003 vedtok styret at også sceniske utøvere som skuespillere og dansere skulle tildeles Rolf Gammleng-prisen.

Det deles ut i alt 10 priser for fortjenstfull medvirkning ved gramofoninnspillinger eller i sceniske forestillinger, 1 veteranpris på kr. 50.000 til en utøver som gjennom flere år har utmerket seg på sitt felt, og de øvrige 9 prisene, hver på kr. 40.000, gis til 5 musikere innen forskjellige sjangere, 2 til studiomusikere/korister, 1 til en danser og 1 til en skuespiller.

Forslag til prisvinnere leveres fondets styre fra Musikernes fellesorganisasjon, Gramart, Norsk Artistforbund, Fono, Ifpi, Norske Dansekunstnere og Norsk Skuespillerforbund. Prisen blir dermed en påskjønnelse fra egne rekker, noe som verdsettes spesielt høyt. Fondets styre foretar den endelige utvelgelsen blant disse forslagene.

Årets prisvinnere er:

Veteranprisen
Årets veteran er en prisbelønnet norsk skuespiller og instruktør og en av norsk teaters ledende skikkelser. Hun gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1963 og ble samme året ansatt ved Det Norske Teatret. Neste stopp var Fjernsynsteatret fra 1971 til 1975 da hun ble ansatt ved Nationaltheatret. Veteranprisvinneren er spesielt kjent for sine mange tolkninger av Ibsens kvinnelige hovedroller. Men vi har også sett henne i klassiske roller som Maria Stuart, Martha i «Hvem er redd for Virginia Wolfe», moren i «Draum om høsten» og den eldre kvinnen i «Svevn» av Jon Fosse. Hun har også iscenesatt flere oppsetninger på Nationaltheatret og andre teatre, i tillegg til store filmroller. Årets veteran har tidligere mottatt en rekke priser og utmerkelser, bl.a. Hedda-prisen, Aase Byes ærespris, Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, Amanda osv – men i dag får Lise Fjeldstad Rolf Gammlengs Veteranpris som den første scenekunstner noensinne. Vi gratulerer!

To priser for fortjenstfull innsats i sceniske forestillinger:

Skuespillerprisen
Bergenseren Helge Jordal gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1972. Han er en av Norges mest markante skuespillere, med en rekke kjente roller både på teater, film og TV. Han startet sin karriere på Nationaltheatret, var deretter ved Hålogaland Teater før han kom til Den Nationale Scene i 1981. Fra 1987 har han vært frilansskuespiller – men har likevel hatt flere store roller ved DNS. Vi kan nevne Jeppe på Bierget, Spellemann på taket, En folkefiende, Les Miserables, og mange flere. Helge Jordal har også medvirket i et tredvetalls filmer, og fikk bl.a. Amanda for en av hovedrollene i Orions Belte. Han ble utnevnt til ridder av den Kongelige Norske St. Olavs orden i 2006 for sin betydelige karriere. I 2011 fikk han Ivar Medaas-prisen, bl.a. begrunnet i at «Jordal har brukt det bergenske i uttrykkene sine, og på den måten gjort Bergenskulturen en stor tjeneste.» Prisvinneren er på turne og kan ikke være tilstede, men hans sønn, Matias Armand Jordal, skal ta i mot prisen.

Danserprisen
Gry Kipperberg, utdannet ved Statens Balletthøgskoles danselinje 1986-1989, er en av landets absolutt fremste kvinnelige samtidsdansere. Gjennom 20 års imponerende yrkesaktivitet i bl.a. Dans Design, Ingunn Bjørnsgaard Prosjekt og Wee – Scavetta/Kipperberg står hun fortsatt meget sterkt i sitt sceniske arbeid. Analytisk, fysisk intelligent med en sterk kunstnerisk integritet. Gry er både sart og sofistikert i uttrykket. Hun beveger seg med en styrke og eleganse som få dansere er i besittelse av. Stadig fornyende i sitt kunstneriske arbeid foretar Gry tydelige og konsekvente valg som utøver og viser modenhet og refleksjon. I sin sceniske verden leker hun og setter fokus på samfunnsaktuelle problemstillinger – gjerne med humor som innfallsvinkel. Av forestillinger i den senere tid hvor Gry har utmerket seg bør nevnes Ingun Bjørnsgaards «The Solitary Shame Announced by a Piano» og Wee – Scavetta/Kipperbergs soloforestilling «Strangely enough» i 2010.

For fortjenstfull innsats ved grammofoninnspillinger:

Studiomusikerprisene
Fondet deler hvert år ut to priser til en yrkesgruppe som ikke nødvendigvis synes så godt, men som er veldig viktige for et godt resultat. Vi ønsker å hedre disse musikerne som spiller perfekt rett fra bla’, som tar direksjon, som er lydhøre, som kan steppe inn på kort varsel, som kan løfte en innspilling fra anonym til topp – de gode artistenes beste venner og de middelmådige artistenes hemmelige våpen. Vi snakker om studiomusikere! I år går prisene til to musikere som begge har en stor produksjon bak seg – og fortsatt er aktive.

Tove Kragset er en anerkjent og svært allsidig akkompagnatør med lang erfaring innen musikalsk samarbeid med både andre musikere og skuespillere. Hun behersker mange stilarter, alt fra klassisk repertoar til det mer improviserende. Hun har utviklet en særlig kompetanse når det gjelder akkompagnement, og har en Cand. Philol.-grad fra Høgskolen i Bergen med sin hovedoppgave «Kunsten å akkompagnere» fra 2003. Hun har arbeidet med artister som Herborg Kråkevik, Helene Bøksle, Trond-Viggo Torgersen, Venke Knutson, Bye & Rønning, Espen Beranek Holm, Odd Nordstoga, Solveig Kringlebotn og mange flere.

Når navnet Jan Erik Kongshaug nevnes så forbinder hele verden det navnet med utsøkt lyd. Han er mannen som verdensstjernene søker til når de vil ha den beste lyden på sine innspillinger. Coverpåskriften «Recorded at Rainbow Studio, Oslo. Engeneer: Jan Erik Kongshaug» selger faktisk av seg selv – uavhengig av artist.  At han også selv er musiker er muligens mindre kjent. Men Jan Erik Kongshaug har faktisk deltatt på 533 enkeltinnspillinger – ifølge Gramos spillelister. Dette fordelt på innspillinger i eget navn – Jan Erik Kongshaug Quartet, og et forskrekkelig antall innspillinger hvor han har deltatt som studiomusiker eller bandmedlem. Som med Asmund Bjørken, Frode Thingnæs, Sven Nyhus, Arild Andersen, Frode Alnæs – for å nevne noen. Alle med god lyd! Prisvinneren kan dessverre ikke selv være tilstede – men har sendt en musiker han har samarbeidet med, Kristin Skaare, for å ta imot prisen.

Elektronika
Prisvinneren i denne klassen har holdt på siden 1998 og er blant Norges største musikalske suksesser internasjonalt. Det har tidligere mottatt MTV-pris og hele seks Spellemannpriser. Da vet dere at vi snakker om Røyksopp. Bak dette navnet skjuler seg Tromsø-herrene Svein Berge og Torbjørn Brundtland – nå bosatt i Bergen og andre utland. Røyksopp fikk massiv oppmerksomhet og kommersiell suksess med sitt første album «Melody A.M.» i 2001. Noe av grunnen til suksessen tilskrives bandets grafiske musikkvideoer, som gjennomgående var eksperimentelle og nyskapende. Oppfølgeralbumet kom i 2005, og det tredje og kritikerroste studioalbumet «Junior» ble utgitt i 2009. Røyksopp trollbinder både publikum og kritikere, med sin nyskapende elektroniske musikk.

Kunstmusikk
Hvis årets prisvinner i kategorien Kunstmusikk hadde møtt fulltallig opp i dag, så hadde prisutdelingen blitt flyttet til et større sted. Prisvinneren er nemlig et kor med 26 fast ansatte profesjonelle sangere. Vi er imidlertid så heldige at 5 av dem kunne være tilstede i dag – for å representere Det Norske Solistkor! Det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen er et av Norges ledende musikkensembler og blant de førende kor i Europa. Solistkoret har en helt unik posisjon i norsk kulturliv. Koret har gitt over 200 urframføringer, hvorav over 70 verk er av norske komponister! Koret ble etablert i 1950 av Norsk Solistforbund med det formål å være et eliteensemble med de høyeste kunstneriske mål for framføring av kormusikk. Dette formål har de levd opp til! Solistkoret kjennetegnes ved ubesværet å bevege seg mellom det klassisk/romantiske repertoar og samtidsmusikk, med avstikkere til det nasjonalromantiske og folkemusikalske. De har gitt ut en lang rekke plater, 20 full-lengde plater under Nystedt, og 11 med Grete Pedersen som dirigent. Om den siste utgivelsen sier Kjell Hillveg i Dagsavisen: «Det Norske Solistkor går fra seier til seier, og deres nyeste produksjon er intet unntak. I vakkert danderte lydomgivelser blir vi forført på en måte som får gåsehuden til å sprette.»

Jazz
Årets prisvinner i klassen jazz kunne for så vidt fått prisen for barneplater. Eller samtidsmusikk… Det meste hun gjør er nemlig prisverdig. Eldbjørg Raknes er opprinnelig fra Otterøya utenfor Molde. Hun markerte seg tidlig som en særpreget og allsidig utøver. Etter studier på jazzlinja i Trondheim har hun vært tilknyttet NTNU som pedagog, og er nå førsteamanuensis ved Jazzlinja med ansvar for sang, formidling og entrepenørskap. Eldbjørg var med på å etablere vokalensemblene Kvitretten og Trondheim Voices. Hun har også samarbeidet med Elin Rosseland og Sidsel Endresen i bandet ESE. De siste årene har hun jobbet mye med soloimprovisasjon i samarbeid med bl. A. Eirik Hegdal og Stian Westerhus. Bredden i Eldbjørgs repertoar gjør det vanskelig å sette henne i bås, men hennes røtter ligger nok i jazzens verden. I 2011 mottok hun både Radka Toneff Minnepris, og norsk jazz’ høyeste utmerkelse; Buddy-prisen. Hun har medvirket på innspillinger med ensemblene Bodega band, Kvitretten, Tingeling og ESE, på plater med Lars Martin Myhre, Torgeir Rebolledo Pedersen og Ketil Bjørnstad for å nevne noen, i tillegg til kritikerroste egne utgivelser.

Folkemusikk
Vår neste prisvinner har ingen lang diskografi å vise til – faktisk bare tre utgivelser. Men på disse tre platene har prisvinneren – som også består av tre musikere – gjort en særdeles fortjenstfull innsats. Prisvinneren er Valkyrien Allstars, som består av Tuva Syvertsen, Ola Hilmen og Erik Sollid. Alle tre på hardingfele, og Tuva også som vokalist. I 1996 fikk Valkyrien Allstars Grappas debutantpris, og fikk dermed platekontrakt hos Grappa. Debutalbumet med samme navn som bandet ble nominert til Spellemannsprisen i 2007 som beste nykommer. Albumet solgte til Platina og la et godt grunnlag for gruppas neste utgivelser, «To Måner» og «Ingen hverdag». I løpet av kort tid har disse unge musikerne etablert seg i folks bevissthet og på landets scener, med sine tolkninger av norsk folkemusikk og egne folkemusikkinspirerte låter – med det som er blitt et helt eget uttrykk, Valkyrien-sound.

Åpen Klasse
Tuva Syvertsen skrev et bestillingsverk til Telemarkfestivalen i år sammen med vår neste prisvinner, Susanna Wallumrød. Susanna Wallumrød med sølvstemmen er selvfølgelig fra sølvbyen Kongsberg. Hun har studert sang med Solveig Slettahjell og musikkvitenskap med Torgrim Sollid og Elin Rosseland. I tillegg til å være vokalist er hun også komponist, tekstforfatter og orkesterleder. Med Susanna & the Magical Orchestra har hun gitt ut tre kritikerroste album. Som solist har Susanna gitt ut tre plater, på den siste som kom i 2011 tolker hun tekster av Gunvor Hofmo. Hun har gitt ut egne verk, men er også kjent for sine tolkninger av andres sanger – av så forskjellige artister som ABBA, Lou Reed og Thin Lizzy. Susanna Wallumrød er en sanger som forbindes med de smale sjangre, men som likevel favner vidt. 

 
s